Denne artikkelen ble i sin tid skrevet for bladet Friluftsliv og sto på trykk i nr 4-2004. Friluftsliv er ett av de bedre blad i sjangeren og konsentrerer seg i stor grad om grunnleggende og enkelt friluftsliv i Norge. Vi vil absolutt anbefale andre å besøke nettstedet og lese bladet.

Vinter i Femundsmarka

Av Gisle Uren

Femundsmarka
Femundsmarka, smak litt på ordet, si det en gang eller to. Hva tenker du på? Hvis du er som de fleste, vil du nokNedre Muggsjø mars 2007 tenke på kanopadling, speilblanke fiskevann i Røa-vassdraget, tette svermer med blodtørstig mygg, storvokst furuskog, gyldne molter på høsten og en svartkjel med kaffe over bålet.

I en artikkel av Jan Eilert Pedersen, om ferdsel i Femundsmarka sommerstid, sto det; ”Loffinga i Femundsmarka er blant det enkleste og lateste du kan tenke deg. Rik tilgang på fisk og brensel. Enkel tilgjengelighet for kano. Snilt klima, med god ly fra tyriskogen. Samtidig fin tilgjengelighet for fjellturen.”

Dette er uten tvil helt riktig, men likevel bare en del av bildet. Femundsmarka er mye mer enn bare en lang fin sommer. Den er en enda lengre og jeg tør hevde, enda finere vinter. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise noen av Femundsmarkas friluftsmuligheter i den snøkledde årstiden.

Er Femundsmarka uberørt natur?
Femundsmarka betegnes av mange som ekte villmark. Sannheten er snarere at dette området er langt fra uberørt natur, faktisk har hele Femundsmarka vært snauhogd minst en gang i løpet av gruvedriftstiden på Røros. Femundsmarka var da en kjærkommen og nødvendig henteplass for trevirke til kullbrenning og til annet i gruvedriften.

FuruStore deler av Femundsmarka kan likevel klassifiseres som villmarkspreget eller inngrepsfritt naturområde etter definisjonen gitt av Direktoratet for Naturforvaltning. For å kunne klassifiseres slik, må et område ligge mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, det vil si skogsveier, oppdemminger, kraftlinjer osv.

Det som er helt sikkert er at Femundsmarka hadde sett annerledes ut i dag, om det ikke hadde vært for tidligere tiders rovdrift i området. Skogen hadde nok vært både større, mer massiv og villere en det vi i dag finner. Vi kan fortsatt finne partier med storvokst furuskog i mindre tilgjengelige områder, en og annen kjempe av en gammel furu sier også litt om dimensjonene storparten av skogen kunne hatt.

Snøforhold og rutevalg
I Femundsmarka er det nesten garantert stabil vinter. Snøen legger seg i løpet av november, og det skal mye til for at det ikke skal være rimelig skiføre i siste halvdel av desember. Lokale kilder forteller at det knapt har forekommet en påske der det ikke har vært brukbart skiføre.Nedre Roasten april 2009

I visse kretser er det en veletablert sannhet at i Femundsmarka er snøen veldig dyp, faktisk bunnløs i følge enkelte. Den er i hvert fall så løs at den er lite egnet til skigåing, og hundekjøring bør en ikke engang tenke på. Denne sannheten er helt feil ifølge det jeg og mange andre har opplevd.

Femundsmarka er et relativt nedbørsfattig område, også om vinteren. Den snøen som kommer blir liggende hele vinteren, og den er verken så dyp eller så løs som enkelte skal ha det til. Som andre steder varierer selvsagt forholdene i løpet av sesongen og fra år til år.

Hvor du velger å gå i Femundsmarka er opp til deg. Det er relativt greit terreng å orientere i og det finnes enkelte traseer som er grei å følge. Noen av disse traseene kjøres opp i forbindelse med reindrift, og en trase brukes i forbindelse med Femundløpet som går av stabelen tidlig i februar hvert år. I tillegg er det en del traseer som kjøres opp og holdes åpne av ivrige hundekjørere i området. Det er derfor fullt mulig å komme seg greit fram i Femundsmarka både for de som går på ski og de som kjører med hund. Isen på Femunden som regel farbar fra nyttårstider og frem til over påske. På de mindre vannene innover marka legger isen seg oftest  noen uker tidligere og går noen uker senere.

Ved Svartviktjønnan mars 2007Temperaturer
Vinteren i Femundsmarka er beryktet når det gjelder lave temperaturer. Dette er en reel sannhet, og noe det bare er å forberede seg på. Det er ikke ukjent at temperaturen synker under både –30° og –40° i perioder. Det positive her er at disse periodene sjelden er langvarige og at temperaturen som oftest er høyere om dagen enn om natten. I tillegg må vi vel kunne si at streng kulde setter en ekstra spiss på turen og gir helt unike opplevelser.

Streng kulde setter en del forutsetninger på utstyret. Skal en bevege seg over flere dager i kulden er det viktig å ikke fryse. Om en ikke tar dette alvorlig, blir kulden fort livsfarlig. Det er også viktig at en kjenner utstyret sitt godt nok, og slipper fomling med bare fingre. En fikler ikke lenge med primusen før fingrene er ubrukelige til annet enn å stikke i armhulene.

Overnattingsmuligheter
Femundsmarka, i hvert fall den delen som ligger innenfor Røros kommune, tilbyr unike overnattingsmuligheter. Det finnes en rekke åpne buer og koier å benytte seg av. Dette er alt fra trivelige tømmerkoier via enkle jordgammer og til spinkle plankebuer. Felles for alle de åpne buene er at de er utstyrt med vedovn, forsynt med ved, og inneholder ofte en kjele eller to.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre folk til å overnatte i disse buene, de er som små villmarkseventyr og det oser historie av dem. De fleste er utstyrt med bubok der besøkende flest skriver noen ord, noe som gir svært interessant sengelektyre. I tillegg er det i mange lagt ut bankgiroer en kan ta med seg for å bidra med noen kroner til drift og vedlikehold. Dette er viktig å merke seg. Om ikke alle vi brukere er med å bidra til drift og vedlikehold, er det fare for at vi på sikt kan miste dette enestående tilbudet.
Revbua mars 2008

Røros historielag har gitt ut et eget hefte som omtaler alle buene som ligger i Røros kommune. Heftet kan trolig bestilles fra Røros Historielag. Det selges også i Amneus bokhandel på Røros og på Langen Gjestegård ved Femunden.

Utover buene er det vinterstid mest naturlig å overnatte i telt. I streng kulde er det faktisk langt raskere å varme opp et lite telt med en god primus, enn en stor tømmerbu med en liten vedovn. Overnatting ute er heller ikke å forakte dersom forholdene tillater det. Ingenting er som å ligge rundt et bål, høre vinden suse i kjempefuruene og kikke på en nydelig stjernehimmel. Dette er en undervurdert overnattingsform, et varmt bål og en god sovepose verner godt mot vinterkulden. 

I Femundsmarka er det ikke vanskelig å finne bålved, men det finnes visse retningslinjer for hva en har lov til å forsyne seg med i en nasjonalpark. Uansett er stikkordet å vise hensyn og etterlate færrest mulig spor.

Ha en fin tur i Femundsmarka.